Tusen Takk

Jeg vet mange har ventet på mitt hadebra innlegg, men en stor del av meg har hatt det tungt med å legge USA bak meg. Med å innse at jeg skal ikke tilbake. Jeg får det aldri tilbake. 

Omtrent alle jeg møter spør det samme, "Hvordan var det i USA" og det eneste jeg som oftest svarer er: det var bra det
Det er løgn. Det var ikke bare bra. Det var fantastisk, det beste og mest utrolige jeg har gjort i mitt liv. Det er noe jeg aldri i mitt liv kan se tilbake på å angre over, for det var verdt savn, hjemlengsel og tunge stunner. Ingenting kan beskrive mitt år i USA. Om jeg hadde hatt sjansen, hadde jeg dratt tilbake.

Til dere som skal utveksle nå, jeg er dødsmisunnelig. Dere aner ikke hva dere har i vente. Gled dere, det er verdt hver eneste tåre, hjemlengsel, tunge tider, det å gå glipp av noen fester og jentekvelder. Dere har så mye fint i vente, og jeg lover dere. Det går mye fortere enn det dere tror, og før dere vet ordet av det må dere sitte på flyet hjem igjen.  NYT DET, for det skjer bare engang.

Jeg vil alltid ha et hjem i Texas. Jeg vil alltid ha to mammaer og to pappaer. To brødre, og to søstre. Jeg hører til i Texas, og om forhåpentligvis ikke så alt for lenge skal jeg få se alle mine kjære igjen. Jeg har hjemlengsel selv om jeg er hjemme. Det er så rart, men så utrolig fint.



Jeg må bare avslutte med å si tusen takk.

Tusen takk for all støtte jeg har fått under mitt utvekslingsår, jeg klarte det pågrunn av dere. Tusen takk til dere som har ringt, sendt meldig og skypet med meg under året mitt, jeg er heldig som har så gode venner og familie som alltid fikk meg til å innse, dag etter dag at dere ikke har glemt meg, at jeg ikke er alene. Tusen takk til dere som har fulgt bloggen min, og alle de fine kommentarene jeg har fått pågrunn av den. Dere vet ikke hvor takknemelig jeg er.

Og ikke minst, tusen takk til alle dere gode som sto å tokk meg imot på flyplassen når jeg landet. Takk til dere som har brukt tiden deres på meg. Jeg har ikke vært alene en eneste dag siden jeg kom hjem. Dere har tatt meg imot på den beste måten jeg noen gang kunne fått. Dere har fått meg til å savne USA mindre enn det jeg mest sannsyneligvis hadde gjort uten dere. Jeg er så heldig, jeg har så mange ♥



TUSEN TAKK FOR MEG!

Det tunge farvel

Jeg tror den følelsen jeg har akkurat nå, er det kun utvekslingsstudenter som forstår. Det er faktisk helt for jævlig. Jeg prøver å holde maska, klistre et falskt smil på fjeset og vise alle at jeg tar dette ganske lett, men det er faktisk ikke helt sånn. Jeg føler at jeg nok en gang forlater familien min, reiser fra alt og alle og skal nå starte helt på nytt. Jeg vil ikke såre noen. Jeg vil ikke såre mamma og pappa, men jeg skal være ærlig å si at jeg føler jeg hører hjemme i Texas. Men er det så rart det da? Det har jo vært hjemme mitt for snart ett år. Og som jeg savner det allerede.

Det er kun gått et døgn siden jeg dro hjemmefra, nok en gang. Jeg føler halve meg er blitt tatt bort, jeg føler meg ganske alene. Hvor er Bobby for å plage meg? Hvor er Connie som alltid kaller meg prinsessa hennes? Hvor er min irriterende men elskverdige søster? Hvorfor føler jeg meg så langt borte fra familien min, når jeg sitter her med de i New York? 

Det er den rareste, tungeste og værste følelsen jeg noen gang har hatt. Jeg har hjemlengsel, men for hvor?



 Jeg tror det er noe ved at vi alltid vil ha hva vi ikke kan få. Jeg har hatt mye hjemlengsel når jeg har bodd i Texas, og nå skal jeg hjem til Norge og føle akkurat det samme. Forhåpentligvis går det få uker til jeg får dra tilbake på besøk. Jeg trenger å se de igjen.

Ikke misforstå, jeg elsker familien min i Norge mer enn noe annet i hele verden. Men jeg har vært så utrolig heldig og bli velsignet med to helt fantastiske familier og begge har fått en helt spesiell plass i mitt hjerte. Jeg vil aldri, og skal aldri miste noen av de. Det er bare en tung tid å være en utvekslingsstudent akkurat nå, og jeg vet at det er hundre andre som føler akkurat det samme. 

Til de fremtidige utvekslingsstudentene. Ta vare og gjør det beste utav ditt opphold med vertsfamilien din. Det er over før du vet ordet av det. Tro meg, det er helt forjævlig. Så derfor, utnytt all mulighet du har og bruk så mye tid på de som mulig, fordi på slutten av dagen, så er det familien som betyr det meste.

Jeg elsker familiene mine ♥

Noen innblikk - Texas

Forskjell på skolen min hjemme og her

Det er så mange spørsmål om skolen, og det er såklart helt forståelig. Ting er veldig annerledes, så jeg tenkte å ta et sammenligning innlegg så dere forstår litt bedre hvordan min hverdag på en skole er!

Skolen hjemme har vi bøker, her har vi ark. Vi blir gitt ut et ark hver time som må være ferdig på slutten av timen. Og slik er det hver dag. Om du ikke kan fullføre arket du ble utgitt tar du det hjem og gjør det til imorgen. Men for at du skal ha mulighet for å ta det hjem, må lærern se igjennom det å signere det slik at de vet at du ikke kopierer fra noen andre. 

Vi har lange friminutt hjemme, 10 minutter, 20 minutter. Her har vi 5 korte minutter fra og komme oss fra en klasse til den neste. Det er altså ikke tid for å stoppe å snakke med venner, sitte ned i gangen. Nei. Vel, jeg møter opp med venner hver pause, men det ender alltid med at jeg springer ræva av meg for å rekke neste klasse. 

En time her er 50 minutter, så må du gå til neste time. Vi har syv av disse. 

Om du ikke er i klassen din når bjella ringer, må du gå til et kontor å få et forsent pass. Om du har 12 av de i halvåret må du i rettsak. Det er altså forbutt og være forseint til en time. Og om du har mer enn 10 dager fravær i halvåret må du og i rettsak. Jeg var i rettsak for dette, og nå må jeg fylle ut et papir for hver eneste klasse, hver eneste dag ved en lærers signatur om at jeg kom til skolen. Hver klasse, hver dag.. 

På skolen min går det rundt 4500 elever. Det er ganske mange iforhold til skolen i Norge, bare se under..

Om du må bruke toalette under en time, må læreren gi deg et pass. Du har ikke lov å vandre rundt i løpet av en time uten et pass. Om du skal til biblioteket, må du ha bibliotekpass. Om du skal til helsesøster, må du ha helsesøsterpass. 

Det er absolutt, under noen omstendigheter IKKE lov til å bringe noen ting som tabletter til skolen. Ikke ibux, ikke hodepinetablett. Du kan bli arrestert for å bringe dette til skolen. 

Vi har hunder som går igjennom klasserommene noen ganger i ukene. De leter for det meste for hasj og andre ulovelige stoffer. Og ja, utrolig mange blir arrestert for å ha dette på seg. 

Vi har noe som heter ISS - In school suspension. Det er et rom du sitter hele dagen og stirrer i taket. Du har ikke lov å snakke, eller ha noen ting med deg. Du skal bare sitte der helt stille. Her er du kanskje fordi du var forsein til en time. Skippet og ble tatt. Ikke har på deg klær som er i dresscode. 

Det er faktisk ulovelig å gå utenfor campus området. Da kan du bli arrestert også. Det er heller ikke lov å forlate skolen. Det er faktisk kriminelt XD

Vi har en twitter for skolen våres, der vi alle blir skrevet en del dritt om. Dette er noe av det snille de har skrevet om meg(dette er egentlig ikke den hovedtwitteren for skolen, men jeg velger å ikke putte den opp XD) 


Ja, de kaller meg for Norway.

Må ikke glemme å nevne dresscode. Det er så latterlig. i 50 varmegrader ville du kanskje likt å bruke shorts, men neida. lang bukse, ingen hull. Ingen topp. Ingen sandaler. Om du bruker dette og ikke har med deg klær til å bytte i, blir du sent til ISS.

Vi har voksne som jobber i alle gangene heletiden og om du går forbi dem uten et pass - rett til ISS. Det betyr at du skulker en time og det er ikke akseptabelt i det heletatt. 

I begynnelsen av skoleåret ble det en stor politisak ut av at ungdommer selgte weed på skolen. Det var en liten gjeng som hadde en stor buss fylt opp med det. De kom aldri tilbake til skolen for å si det slikt. 

Ja, vi har hatt intruder alarm på skolen. Det betyr at det er noen på skolen som ikke skal være der. da låses dørene, lysene slås av, du må sitte i et hjørne av klasserommet mens et skap er forran døra. Det er ikke lov å snakke, eller gjøre noe. Du småpanikker og hører folk prøver å komme inn døren. Det er nok det mest forferdelige jeg har vært med på. Har skjedd to ganger. 

Dette er naboskolen vår:

 

Så har vi eksamensdager da bringer folk på Judson dette til skolen..



vi MÅ bruke en ID på skolen hver dag rundt halsen med bilde av oss på. 

Amerikanske skoler er, og blir noe helt annerledes. Det er som å være i et fengsel. 

Gamle videoer

Om det er en ting jeg husker Kolle alltid fortalte meg, må det være at jeg ikke eier skam. Jeg tror jeg beviser alle det ganske godt ved å putte alle disse opp på bloggen min. Dette er altså videoer som noen er, årevis gamle. Jeg fikk ikke sove, og følte bare for å gå på youtube da jeg kom over mine egne gamle videoer. Herregud hvor jeg har flirt. 

SPESIELT THERESE SUSANNE OG EWO må se alle disse.. døde av latter, og jeg vedder på at dere kommer til å gjøre det samme. Ikke hat meg XD

Denne er bare masse rare klipp sotte sammen.. 

Her er dansen våres i åttende klasse XD Klarer fan ikke slutte å flire

Denne videoen laget jeg og Susanne i eksamentiden i 10 klasse, vi skulle teste ut imovie. Spess 

Enda en video med masse klipp sotte sammen.. 

Da vi sang i gullbryllupet til bestemor og bestefar.. 

Ferie med Therese i 2009? XD Takk gud for forandring. Hvor er øyebrynene mine xDDDDD dør

Prom


Taryn, Alyssa, Megyn, meg og Nyamina.

12 april var det duket for noe av det jeg hadde gledet meg mest til ved hele utvekslingsåret. EN av grunnene til at jeg faktisk ville utveklse var for å oppleve prom. Stor kjole, stort hår og masse, masse sminke. Jeg våknet opp ganske tidlig den lørdagen, i og med at jeg hadde time hos Nikky allerede klokken tolv. Hun skulle fikse både hår og sminke. Nikky er den faste hårfrisøren min her. Det er litt rart men hun har hjulpet meg igjennom kjempe mye her nede. Jeg snakker med henne om alt, og vi tekster som om vi er venner. Selv om hun er 25, voksen og frisøren min, så er hun også en av venninnene mine. Eller kanskje litt som en mini mamma for meg her nede. Hun gjorde en utrolig good jobb, og det er som alltid. Hun er den beste.

Men det som var litt dumt var at jeg var klar for prom allerede klokken halv tre, men det startet ikke før 8.. Så da sprayet vi både ansiktet og håret mitt fult av hårspray så alt vil holdes på plass. Jeg var såå utrolig fornøyd med resultatet. Verdt hver eneste krone.

Det kleineste øyeblikket måtte være når vi alle gikk inn på en resturant for å spise før vi dro til lokalet der prom skulle holdes. Det var bare så utrolig kleint å gå inn der med en diger kjole. Men mat må man jo ha, så det er vel greit sånn sett.. Det eneste tunge ved å spise etter man er pyntet opp er vel det å fylle seg selv opp med servietter så man ikke søler noe nån plasser. Haha.. Det var så koselig, jeg var forresten med Alyssa, Megyn, Taryn og Nyamina.  


Nikky ♥

Jeg liker kjolen min utrolig mye.. Men jeg har enda ikke funnet ut hvordan jeg skal få tatt den med meg hjem til Norge..!



Min aller beste Alyssa!


Evita ♥

Etter prom var det et get to together med alle seniorne på Judson. Den beste kvelden/natta i mitt liv, uten tvil.

"They told me i'll be home in 45 days, i told them i'm already home?"

Noen ganger får jeg bare så veldig lyst til å blogge, og det er slik jeg føler det akkurat nå. Jeg har så mye å fortelle dere, men som vanlig aner jeg ikke hvor jeg skal starte. Jeg har sotte på daten siden jeg kom hjem fra skolen og nå er klokken halv elleve, det er bare så utrolig tungt å starte et blogginnlegg når jeg ikke har blogget på flere hundre dager. Det beklager jeg. 

Akkurat nå er det 45 dager til jeg endelig skal sette foten, teknisk sett ikke bare foten, men hele kroppen min på NORSK jord. Fy fette faen hvor mye jeg gleder meg. Jeg føler jeg lever i en emosjonell bobble hvor jeg ikke kan sette fingern på hva jeg vil, eller hva jeg føler. En dag er jeg overlykkelig for at året mitt går mot slutten, neste dag kan jeg gråte meg til søvn. Følelsen jeg får hver gang jeg tenker på at det mest sansynlig er siste gang jeg ser over halvparten av de menneskene her er faktisk utrolig, utrolig tung. 

Jeg har den samme følelsen inni meg som da jeg skulle forlate Alta for snart et år siden. Jeg føler meg som en bipolar dritt som ikke er takknemelig for at jeg faktisk har fått et helt år her, men jeg er jo det. Jeg er super takknemelig. Det er heller det at jeg ikke klarer tanken på å dra herfra. Tanken på å miste alle sammen, på å miste min bestevenn, familien min, skolen, det som faktisk er livet mitt, det er ufattelig, ufattelig tungt. Jeg kan faktisk ikke forklare dere hvor jævlig det er.

Så klart er jeg så glad for å vite at jeg snart skal få sove i min egen seng igjen. At jeg snart skal få spise mamma's hjemmelagde pizza og pappa's beste lasagne. At jeg kan ha mer frihet. Tilbringe tid med de menneskene som har vært der for meg, og støttet meg opp gjennom hele utvekslingsåret mitt. Mine virkelige venner, min EGEN familie. Herregud det skal bli fint å se hvor stor lille Jørgen er blitt. Se min lille ulldott Kaizer igjen, ha crazy egg dager med Ewo og ikke minst gi Steven den bamseklemmen han har ventet på siden September. Jeg har så mye jeg gleder meg til å gjøre, men det er samtidig utrolig tungt. 

Det er bare utrolig tungt å tenke på at livet mitt skal endres om 45 dager, fordi jeg har det så ufattelig fint her. 



"They told me i'll be home in 45 days, i told them i'm already home?"

Et lite hei

Hei fra meg og Zach

Sammenbrudd eller?

Det er så vanskelig å sette fingeren på hva som er galt. Ikke minst hvor alle disse følelsene kommer fra. Hvorfor føler jeg meg så deprimert? Jeg har hatt noen av disse tunge netterne før. Der jeg rett og slett ikke kan falle i søvn. Da og ligge i senga å grine er det eneste jeg klarer, når det eneste jeg vil er å sovne, drømme meg bort fra virkeligheten, bare en natt. 

Det er så mange følelser som strømmer rundt i kroppen. Jeg rett og slett griner for alt i dag. Jeg vil hjem, men det vil jeg jo heller ikke. Jeg savner vennene mine. Jeg savner de EKTE vennene mine. Jeg er så lei av å være her, men samtidig så vil jeg ikke forlate livet mitt som jeg har bygd opp her heller. Det at jeg ikke husket kodelåsen på iphone min fikk meg til å grine dobbelt så mye. Hva skjer? Fra når ble en kodelås et så stort problem? Er det egentlig det som er problemet?

Har uken vært tung? Egentlig ikke. Gråter jeg fordi jeg savner mitt hjem, antagelig. Jeg er syk, jeg trenger pappa når jeg er syk. Jeg hater og ikke ha pappa her når jeg er syk. Han vet alltid hva jeg bør gjøre. Han gir meg alltid grønn doc, skolebolle og urge når jeg er syk. Her har vi ingen av delene. Jeg kan ikke være syk her, pappa er jo ikke her. Og det er heller ikke grønn doc, skolebolle og urge.

Det er dager som dette, når jeg virkelig trenger noen å snakke med der hjemme, jeg innser hvem som faktisk er der for meg, uansett tidspunkt på døgne, uansett hva det er. Jeg kan ikke takke Martin nok for å ringe meg. For å snakke med meg i telefon, selv om han ikke forstår hva problemet er. Martin er gullegod. Jeg er bra heldig som har en så god venn, som snur meg fra og skrike over en iphone kode, til å le. Det er dette som får meg til å innse at jeg har ufattelige fine folk i livet mitt. Jeg trenger ikke gråte over ting som ikke engang kan forklares hvorfor jeg gråter over. 

Så mange lange uker har flydd forbi. Det er ti uker igjen, akkurat ti uker. Hvorfor føles ti uker så lenge, når jeg har vært her snart ett helt år? Ti uker er ingenting. Hvorfor vil jeg ligge i sengen og vente til 12 juni da jeg forlater dette? Hvorfor klarer jeg ikke ha det skøy og nyte den siste tiden. Ti uker er egentlig ingenting, men akkurat nå føles det helt forjævlig lenge.




Besøk fra Norge!

Det var en veldig glad, spent og nærvøs liten norsk pia som stod på flyplassen og skulle ta imot sin egen familie for snart tre uker siden. Det var de samme sommerfuglene i magen da som jeg hadde den dagen vi sa hadet syv måneder tidligere.

Det var ganske vanskelig for meg å forstå at det faktisk var min onkel, min tante og mine søskenebarn som kom ned rulletrappa knappe fire meter forran meg. Jeg kan faktisk ikke sette ord på hvor fantastisk det var å gi de alle en god laaang klem. Tårene trilte. Det var en helt utrolig fin følelse. Måtte jo slenge et parr ekstra klemmer på min lille søte onkel ♥ Noe annet som var helt utrolig var jo det å kunne snakke norsk med noen igjen!! Haha.. 



Det var fire flotte dager de var her nede. Ble såklart en del shopping rundt omkring. Måtte introdusere de for breakfast tacos og whaterburger. De møtte vertsfamilien som syntes de var helt herlige. Nå må du heller ikke glemme at du låfte å komme tilbake i juni og hilse på de igjen onkel.. 

Helt klart det artigste var når onkel skulle kjøre bil her. Jeg kan ikke telle på to hender hvor mange ganger vi var påtur i en bilkræsj, eller hvor mange mennesker du pissed off. Spesielt den ene dama som fortsatte og kjøre etter oss, viste fingern ut av vinduet og passerte oss. Vi lo å flirte i baksetet. Herregud.. 











Det var veldig tungt å si hadet. Følelsen av å være alene igjen ble ganske vanskelig å forestille seg. Spesielt etter de først hadde kommet seg hele veien over hit. Jeg kan ærlig fortelle jeg hadde en liten plan om å dra med de tilbake til norge. Jeg gråt hele bilturen hjem fra flyplassen, hele dagen etter at de dro. Det var faktisk helt forjævlig. Det var en jævlig følelse å sitte med. Det var helt jævlig å se de dra. Det var helt jævlig å måtte være bare meg igjen. 



Min familie er så ufattelig fin. Det er ingen som har en så god familie som meg. Jeg kunne ikke verdsett dem mer enn jeg gjør og jeg kan ikke vente med å se de igjen.

Mobilblogging

Sitter i engelsk på skolen i skrivende stund. Vi driver å leser en bok men det er så vanvittig kjedelig.. Tror vi skal være ferdig med selve boken på fredag, men jeg har ikke klart å starte lese ennå. Nok om det.. Skoledagen i dag har vært kjekk. De går da uansett som vanlig.

Har endelig kommet tilbake til den gamle matteklassen min og der ble jeg tatt i godt mot av alle, spesielt min kjære gode venn jeremiah!

Ellers har jeg gått hele dagen rundt å gledet meg til jeg skal til frisøren etter skolen!! Skal få tilbakee det blonde håret og det skal bli godt!

Tenkte bare oppdatere dere litt kjapt, fikk denne bloggappen på telefon skjønner dere! ha en vidunderlig dag alle dere

Springbreak 2014

Uka jeg møtte så mange nye herlige mennesker. Den beste uka av hele utvekslingsåret mitt. Uka jeg fikk se sjøen igjen. Jeg har ikke ord for å beskrive min springbreak. Den var fette fantastisk.

























Er du klar for å hoppe ut i den store verden?

Nå sitter jeg godt plantet i sofaen med teen wolf på storskjermen. Jeg har ikke akkurat vært så aktiv på bloggen i det siste, og det skyldes som oftest den samme gamle gode grunnen. Dagene flyr avgårde her nede. Jeg har null energi etter skolen, og den fritida jeg har går som oftest til å henge med mine gode venner. Jeg kan ikke tro jeg har vært her nede i nå 237 dager. Det har vært gode dager, ubeskrivelige dager men åsså mye motgang der det eneste jeg har ønsket var å bestille første fly hjem til Norge til min familie, mine venner og plassen der jeg hører hjemme. For å være en utvekslingsstudent er ubeskrivelig, både godt og vondt om jeg kan si det slikt. 

Jeg har fått mange spørsmål den siste tiden fra forskjellige mennesker som spør meg om det er verdt det? De stiller meg spørsmålet om de bør utveksle eller ikke. De putter meg i en possisjon der jeg nærmest kan fortelle de om de skal hoppe ut i verden, eller la vær. Jeg kan ikke avgjørde dette for noen. Jeg kan ikke fortelle deg om du skal dra eller ikke. Dette er noe du må finne ut av selv. Dette er ditt valg, ene og alene. Men jeg kan fortelle dere litt om hvordan jeg bestemte meg for det. Hva jeg har opplevd og gått igjennom og hvordan jeg trodde det skulle bli. 

Nærmere et år før avreise dato for utveksligstudenter 2013-2014 bestemte jeg meg for å ta kontakt med EF. Jeg ville bare sjekke ut utveksling, det hørtes så utrolig ut å bo i USA for et år. Et år ferie, tenkte jeg. Et år med masse nye butikker, shopping, sol og varme, masse nye venner. Et drømmeår. Lite hviste jeg der og da at det ikke er en evig ferie der du lever på en rosa bobble et år. Hva som fikk meg til å reise til USA var egentlig tanken på, hva går jeg glipp av i Alta? De samme folkene vil være der når jeg kommer hjem. Det samme dramaet vil være der når jeg er borte. De samme festene og de samme vinterne vil ikke ta slutt. Gjør det egentlig noe om jeg mister 330 dager av dette for et år jeg aldri vil glemme? Nei, absolutt ikke. 

Etter en måned i USA gikk ferie følelsen bort. Hverdangen begynte. Skole, trening, hjem, lekser, sove og slik fortsatte det. Jeg bygde opp vennskap med de menneskene rundt meg. Fotballaget, dans og yearbook knyttet jeg fort bånd med. Alle var så interesserte i meg. Alle ville vite om Norge, om livet mitt, om hvor jeg kom fra og hvor annerledes livet mitt hjemme var i forhold til her. Jeg ble godt tatt imot, men jeg ble bedre tatt imot av guttene enn jentene. Dette førte til problemer senere..

Etter to måneder i USA der hver eneste dag besto av en telefonsamtale med pappa. Skriking, hjemlengsel. En familie jeg aboslutt ikke trivdes i, krangling med organisasjonen jeg reiste med, fikk jeg endelig bytte familie. Jeg har egentlig ikke noe lyst å utdype meg her og nå om hvorfor og hva som hendte, i og med at det putter meg selv i en unødvendig situasjon der jeg kommer til å bli kjeftet på for å skrive om dette. Så la oss bare si det slikt at jeg hadde en evig krangel med organisasjonen, der jeg føler de var imot meg uten grunn. Jeg følte meg hjelpesløs, alene og jeg var så mange ganger på tur hjem. Jeg var redd, ikke for mitt liv, men for at året mitt skulle bestå av grining og krangling. Men her lærte jeg en ting, å stå på mine egene bein. Stå opp for meg selv. Om jeg vil noe sterkt nok, klarer jeg det. Fordi etter to lange måneder pakket jeg tingene mine å flyttet til en fantastisk familie. 

Hverdangene mine forandret seg drastisk. Jeg var lykkelig. Familien min var som min egen mor og far hjemme i Norge. Jeg våknet opp med et smil om munnen, gledet meg til å komme hjem fra skolen, gledet meg til å spise middag ilag og gledet meg til min vertsmamma og vertspappa kom hjem fra jobb. Jeg angrer i dag ikke et sekund på at jeg kjempet sså lenge om å skifte vertsfamilie, at jeg ikke ga opp og dro hjem. At jeg gjorde alt i min makt til å snu året MITT. For ja, det er MITT utvekslingsår, og ikke faen at jeg betaler hundre tusen for et år hvor jeg mistrives ekstremt. 

Jeg fortsatte hverdangen som vanlig. Knyttet sterke bånd til menneskene rundt meg, både familien min og vennene mine. Jeg ble forelsket i en gutt, oh shit der sa jeg det. Og jeg følte meg så lykkelig. Men her er det en ting med amerkansk ungdom. De elsker drama. De elsker å terrorisere menneskene rundt seg med unødvendig drama. De elsker å se andre mennesker ulykkelig og tanken på å se noen lykkelig er vel og merke ødeleggende for de. I alle fall de amerikanske ungdommene her jeg bor. De er ekstremt glade i å ødelegge, putte rykter og skape unødvendig drama for mennesker de rett og slett ikke kjenner.

La meg bare si det slikt at å være med en gutt som er en av skolens mest populære fotballspillere og champion i track er ikke en dans på roser. Og være en norsk liten pia med en aksent og som ligner på en vampyr, ja de kalte meg det i begynnelsen er heller ikke en dans på roser. Du kan spørre de fleste, men etter en stund ble jeg en av skolens mest snakket om mennesker. Det oppsto rykter om meg som var langt i fra sant. Ting så dustete at jeg ble sittende å le. Noen av vennene mine snudde seg til meg når jeg så de, bare pågrunn av den ene gutten jeg bestemte meg for å tilbringe mer tid med en noen andre. Etter en stund ble det rett og slett for mye for meg. Jeg var så og si drittlei av å høre ting om meg selv jeg ikke engang var klar over, så jeg valgte å kutte ut vedkommende fra livet mitt. En ting amerikanerne ikke er så veldig flinke med er å få slengt i trynet er at noen ikke vil ha de. Det fikk jeg se en veldig unødvendlig reaksjon på. La oss bare si det slikt at jeg rett og slett ga opp fortelle de menneskene rundt meg hva som var sant og ikke sant. Jeg var så lei av unødvendig drama, for det er så og si det eneste som skjer her i amerika, Drama. 

Nå er det gått tre måneder. Jeg har det veldig bra. Jeg er veldig sterk og selvstendig. Jeg har lært meg at jeg møter mennesker, mennesker som blir i livet mitt og mennesker som ikke er ment å være i livet mitt i det heletatt. Jeg klarte meg utmerket uten deg før jeg møtte deg, hvorfor skal jeg ikke klare meg utmerket uten deg nå? Jeg har vokst så mye på disse månedene. Jeg klarer meg alene (så lenge mamma kan overføre penger nå og da) Jeg er ikke sjenert lengre. Jeg tar kontakt med nye mennesker omtrent hver eneste dag. Men det er en ting, utveksling er mer motgang det medgang. Spesielt det første halvåret når du kommer inn til alt nytt. Det er hardt, det er utfordrene, det er et nytt språk, ny skole. Du er helt alene. Det er opp til deg om hvordan ditt år skal bli. Det er opp til deg om det skal bli velykket eller ikke. Du kommer til å være hjemsyk som faen, men du kommer til å klare deg utmerket. Å gå igjennom det en utvekslingsstudent går igjennom er tøft, men senere i livet ditt kunne du ikke vært mer fornøyd ved valget du tok om å utveksle. Og ja, det skal være tungt å være borte fra hjemme. Det skal være tungt å savne familien sin. Det skal være tungt å se vennene dine ha fester, henger sammen og har det kjekt. Det skal være tungt fordi det er livet ditt. Du skal savne det. Du lærer deg å sette så stor pris på hva du faktisk har når du velger å forlate det. Når jeg nå ser på hva jeg har hjemme i Norge, en fantastisk familie som bryr seg så mye om meg. Noen herlige venner som har holdt kontakten med meg gjennom hele året og ikke minst et stort, og trygt hus med trygge omgivelser. 

I've learn that i'm blessed, thats all. 

Valentinsdagen

14 februar var altså den koseligste dagen her (om du ser bortifra alle de som er ilag på skolen, de var litt for mye på hverandre)  Alle var pyntet så fint opp i kjoler og skjørt, blomster, sjokolade og bamser overalt. Jeg hadde kjøpt gaver til mine nærmeste venner, og så klart min "valentinsdate" for ja, jeg ble nemlig invitert ut på middag, Haha ..


Jeg har da aldri gjort noe stort ut av valentinsdagen, det er vel ikke en så stor deal i Norge som her i USA.. Så jeg var jo ganske blank på hva jeg skulle kjøpe til mine nærmeste. Men jeg fant litt av hvert, kanskje litt for mye.. Men så er jeg jo bare her en gang..



Som jeg har nevnt tidligere så er jo skolen mye strengere her enn den er i Norge. Her tok de ifra oss alt vi hadde, altså skolepolitiet. Jeg gikk ned gangen på skolen, og jeg hørte en dame startet rope etter meg. Jeg og venninna mi Ausha startet springe til klasserommet. Vi ville ikke gi ifra oss alt vi hadde, i og med at det er 4 tusen elver på skolen, og de samlet alle sine ting på et kontor. Du vil aldri finne dine ting igjen. Så vi sprang istede, hele dagen. Det var så artig !



Mine venner er så søte, fikk så mye søtt. 

Etter skolen ble jeg hentet av Jermain. Han tok meg med på middag før vi dro til han og så film. Det var veldig koselig. Er så glad i han ♥



Så min første og mest sannsynelig siste valentinsdag i USA var veldig vellykket. 


Julegave til Morten

Ble et glad hjerte når jeg mottok dette bilde her om dagen. Søteste Morten bruker sin Texas longhorn tshorte som jeg var sikker på at jeg kjøpte all for liten, men det ser ut som den passer bra! Må innrømme jeg savner denne lille gutten utrolig mye.. 

Exchange is everything

Exchange is change. Rapid, brutal, beautiful, hurtful, colorful, amazing, unexpected, overwhelming and most of all constant change. Change in lifestyle, country, language, friends, parents, houses, school, simply everything.

Exchange is realizing that everything they told you beforehand is wrong, but also right in a way.

Exchange is going from thinking you know who you are, to having no idea who you are anymore to being someone new. But not entirely new. You are still the person you were before but you jumped into that ice cold lake. You know how it feels like to be on your own. Away from home, with no one you really know. And you find out that you can actually do it.

Exchange is learning to trust. Trust people, who, at first, are only names on a piece of paper, trust that they want the best for you, that they care. Trust, that you have the strength to endure a year on your own, endure a year of being apart from everything that mattered to you before. Trust that you will have friends. Trust that everything's going to be alright. And it is seeing this trust being justified.

Exchange is thinking. All the time. About everything. Thinking about those strange costumes, the strange food, the strange language. About why you?re here and not back home. About what it's going to be like once you come back home. How that boy is going to react when you see him again. About who's hanging out where this weekend. At first who's inviting you at all. And in the end where you're supposed to go, when you're invited to ten different things. About how everybody at home is doing. About how stupid this whole time-zone thing is. Not only because of home, but also because the TV ads for shows keep confusing you.
Thinking about what's right and what's wrong. About how stupid or rude you just were to someone without meaning to be. About the point of all this. About the sense of life. About who you want to be, what you want to do. And about when that English essay is due, even though you're marks don't count. About whether you should go home after school, or hang out at someone's place until midnight. Someone you didn't even know a few months ago. And about what the hell that guy just said.

Exchange is people. Those incredibly strange people, who look at you like you're an alien. Those people who are too afraid to talk to you. And those people who actually talk to you. Those people who know your name, even though you have never met them. Those people, who tell you who to stay away from. Those people who talk about you behind your back, those people who make fun of your country. All those people, who aren't worth your giving a damn. Those people you ignore.
And those people who invite you to their homes. Who keep you sane. Who become your friends.

Exchange is music. New music, weird music, cool music, music you will remember all your life as the soundtrack of your exchange. Music that will make you cry because all those lyrics express exactly how you feel, so far away. Music that will make you feel like you could take on the whole world. And it is music you make. With the most amazing musicians you've ever met. 

Exchange is uncomfortable. It's feeling out of place, like a fifth wheel. It's talking to people you don't like. It's trying to be nice all the time. It's cold, freezing cold. It's homesickness, it's awkward silence and its feeling guilty because you didn't talk to someone at home. Or feeling guilty because you missed something because you were talking on Skype.

Exchange is great. It's feeling the connection between you and your host parents grow. It's hearing your host sister asking where her sister is. It's knowing in which cupboard the peanut butter is. It's meeting people from all over the world. It's having a place to stay in almost every country of the world. It's getting new families. One of them being a huge group of the most awesome teenagers in the world.
It's cooking food from your home country and not messing up. It's seeing beautiful landscapes that you never knew existed.

Exchange is exchange students. The most amazing people in the whole wide world. Those people from everywhere who know exactly how you feel and those people who become your absolute best friends even though you only see most of them 3 or 4 times during your year. The people, who take almost an hour to say their final goodbyes to each other. All over the world.

Exchange is falling in love. With this amazing, wild, beautiful country. And with your home country.

Exchange is frustrating. Things you can't do, things you don't understand. Things you say, that mean the exact opposite of what you meant to say. Or even worse?

Exchange is understanding.

Exchange is unbelievable.

Exchange is not a year in your life. It's a life in one year.

Exchange is nothing like you expected it to be, and everything you wanted it to be.

Exchange is the best year of your life so far. Without a doubt. And it's also the worst. Without a doubt.

Exchange is something you will never forget, something that will always be a part of you. It is something no one back at home will ever truly understand.

Exchange is growing up, realizing that everybody is the same, no matter where they're from. That there is great people and douche bags everywhere. And that it only depends on you how good or bad your day is going to be. Or the whole exchange.
And it is realizing that you can be on your own, that you are an independent person. Finally. And it's trying to explain that to your parents.

Exchange is dancing in the rain for no reason, crying without a reason, laughing at the same time. It's a turmoil of every emotion possible.

Exchange is everything. And exchange is something you can't understand unless you've been through it.

Hjemlengsel

Og jeg som skulle være så flink og oppdatere dere hele julen med alt det spennende jeg gjorde. Det skjedde jo så klart ikke. Jeg hadde en super jul, og en veldig fin ferie, men hjemlengselen steg litt for høy.

Å se alle vennene mine ha en super feire, sende meg snapchat og meldinger over hvor morsom gårsdagen var. Å se familien spise julegrøt på lillejulaften, og feire jul sammen på julaften. Se alle bildene fra hytta, alle snøskuterne, all snøen gjorde meg faktisk så ensom. Det var dager der jeg ikke engang sjekket telefon i tillfelle jeg skulle se noe jeg også skulle ønske jeg var der for. 

Og ja, jeg vet at når du velger å utveksle må du regne med at du går glipp av mye. Det er veldig mye som skjer på et år. Når jeg var hjemme tenkte jeg "Hva skjer egentlig i Alta, ingenting" Men når du ikke er der, og sitter på andre sia av verden, og ser at alle de du er glad i har det så fint, da skjer det nå med kroppen, både fysisk og psykisk. Jeg ble neffor, jeg sov så og si hele dagen, og hele natta. Jeg var generelt dritsur, dritsint, drittlei og det eneste jeg var innstilt på var at jeg skulle hjem så fort som mulig.

Jeg har faktisk aldri følt meg så ensom. Så utilpass. Ingenting gjorde meg glad. Jeg gadd ikke dra ut med venner, jeg gadd ikke engang ta en dusj, fikse meg for en ny dag. Jeg var faktisk drittlei av utveksling og alt som kommer med det. Det gikk faktisk så langt at vi snakket med skolen i Alta om å ta meg inn for neste semester, altså nå. Det eneste som har motivert meg de siste dagene er at jeg skulle hjem. Pappa var min livsredder og jeg trodde han kunne fikse alt ved å få meg tilbake på norsk skole, og det var ingenting som kunne stoppe det. 


, Men dette er drømmen er det ikke. Å fullføre et år i et annet land, med andre venner og en annen familie. Det skal være tungt. Det skal ikke bare være dans på roser. Det er en utfordring, som du vokser masse på. Da jeg fortalte mine nærmeste venner her i Texas at jeg mest sannsynelig skulle dra hjem, begynte noen av de å grine. Det fikk meg faktisk til å innse at jeg passer inn her, jeg har gode venner, og jeg har bare et halvt år igjen før jeg mest sannsynelig ikke ser de på en veldig lang stund. Jeg kan ikke bare dra fra det, jeg kan ikke bare dra fra den fantastiske familien jeg har her. 

Så etter mye frem og tilbake, må jeg bare beklage til mine venner i Alta som ble veldig glad da jeg fortalte de jeg skal komme hjem. Jeg skal ikke hjem. Jeg skal fullføre dette året uansett hvor mye jeg går glipp av der hjemme, unasett hvor mye jeg savner dere alle. Jeg opplever masse her, og det skal jeg sette mer pris på. 

Nå er det bare 144 dager til graduation. 

Min Julaften i Texas

Liten videoblogg fra min julaften. Da er jo ikke jeg den beste video redigerern blablabla, men WHO CARES, enjoy min jul :p

The river walk

The river walk er en elv som går igjennom downtown. Hver jul pynter de opp med lys, åpner både resturanter og butikker rundt elven. Du kan sitte i en båt eller gå oppover elven for å se alt som er der. Det er fult av julestemning, mennesker og ender. Har ventet siden August for å gå dit, og i går dro vi endelig dit. Det var så fantastisk fint og koselig. Skulle virkelig ønske vi var så kreative som amerikanerne. Det var julelys overalt, rundt bygninger, over trærne, opp igjennom veien du går på, på båtene. Det var rett og slett som å være i en drøm. 

Jeg dro dit sammen med Familien, Lindsay og Jalen. Og dumme meg tok ingen bilder bortsett fra inne på resturanten. Men jeg kan vel vise dere hva jeg har.. Hvorfor tok jeg ikke bilder av hvor fint det var der...... ugh.











Artige øya

Christmas spirit



PÅ SKOLEN...

De siste ukene på skolen..

Aurora, meg, Tyner og Hanna.


Aurora og meg.


Damaris og meg.


Fordi på bursdagen din må du bære rundt på balonger på skolen........ Fikk disse av Taryn.


Min beste Lindsay!!


i love this giiirl.


Michell og meg


Jalen ♥


Min ALLER ALLER bestevenn Jeremiah.


Tyrus og meg.


we're best buddies 


<3


my mexican


Juuuudson rocketssssss


Ellers så går mye av tiden min til basketball.. Er på de fleste basketballkampene? heter det det på norsk? lol...

 

Min bursdag

Hadde en helt fantastisk bursdagsfeiring her i Texas med mange av mine venner og familie. Var egentlig veldig nærvøs og redd for den her dagen. Trodde den skulle bli veldig kjedelig og skuffende, uten noen venner, men der tokk jeg veldig feil. Dagen var full av masse venner. Hadde alt i alt en helt fantastisk bursdag med de menneskene som betyr mest for meg her nede.

Vi dro til dette pizza stedet, der pizzaen er fettestore.. På bilde under ser du hvor stort et stykke er. Du kan ikke engang holde den og spise rett av den. Fatet er heller ikke stort nok for et stykke med pizza. 



Utrolig nok klarte ikke jeg en gang å spise et helt stykke. Hele pizzaen kan du se på bildet under. Haha, dette er rart å skrive om, men det er så kult at de lager alt så stort i Texas. 

(Brittany og meg, pizza, meg, Austin og Jalen)


Min lillesøster Kenzie♥



Kenzie, meg, Aurora og Meaghan. Om dere enda ikke vet det, så er Aurora og Meaghan mine to bestevenner her. 

Vi dro hjem, og det kom en hel del folk over. Tok egentlig ikke nå særlig med bilder, men det var en del folk over hele dagen. Måtte jo selvfølgelig åpne gaver også.. Er det bare meg, eller er det helt forferdelig å åpne gaver når alle stirrer på deg. Jeg aner ikke hvordan jeg skal reagere, lol. 


Fikk litt av hvert. Mine venner og min familie er så utrolig snille ♥ 

THANKSGIVING!!!!!

Wow som disse dagene flyger avgårde.. Thanksgiving var forrige torsdag. Det er en dag med mat, mer mat, alt for mye mat. Du spiser til du sprekker om ikke mer. La meg bare si at jeg var ufattelig ubehagelig mett etter torsdag.. Thanksgiving, hva er nå det? Det er et godt spørsmål, for jeg er egentlig ikke helt sikker. Det eneste jeg har forstått med thanksgiving er at det er en dag du skal være litt ekstra takknemelig for hva du har. Derfor feirer du med ALT FOR MYE mat. Helst sammen med familie og kanskje noen venner. 

Jeg våknet i allefall opp i 11 tiden og gjorde meg klar for dagen. Vi startet å spise i 1 tiden..


Min søster og meg

Mat..

Etter det første måltide endte jeg opp slik som dette...

Jeg sovnet av.. Var bare alt for mye mat allerede.. Da jeg våknet opp var det en ny runde, og dette fortsatte egentlig hele dagen. Mer mat...

Da klokken tikket tolv var Kenzie, Brittany og jeg klar for black friday shopping. Hvordan skal jeg forklare dette da.. Butikkene åpner klokken tolv på kvelden etter thanksgiving, det er folk overalt. Det er syke salg. Folk krangler over absolutt alt og det er kø for å slippe inn i butikker. La meg bare si at utenfor best buy, som er en elektronisk butikk sover folk i telt i uker i forveien for å være de første som slipper inn og får de beste tingene billigst. Folk er gale her i USA =) 


Vi var fult påkledd for det var faktisk helt jævlig kladt og køen for å slippe inn i en butikk kunne vare i timesvis..


Kø....

Vell jeg kom egentlig ikke i disse klean.. Fant dem i bilen siden det var så vanvittig kaldt ute.. 

Så etter noen timer med shopping var vi alle drittleie, slitene og trøtte så vi dro hjem. Jeg gikk rett i seng og sov så godt med tanke på alt det flotte jeg hadde fått kjøpt meg for en billig penge! 

Dumme spørsmål

..... En ting jeg som utvekslingsstudent har opplevd litt for mye, er dumme spørsmål... Av og til er spørsmålene så idiotiske at jeg blir litt små irritert. Men det går som oftest veldig fort over.. Men er det et spørsmål jeg har fått LITT for mange ganger så er det...

- Hvor i Tyskland er Norge egentlig? 

Bare stopp...

Noen andre dumme men samtidig artige spørsmål jeg har fått den tiden jeg har har vært her er blant annet:

- Ville ikke mor og fardin ha deg siden du er i Texas? 

- Har dere hamburger i Norge?

- Ser alle i Norge ut som deg? Lav, blond og hvit?
 
- Snakker dere Tysk?

- Snakker dere "Norway"? 

- Er det sant at dere har isbjørner i hagen?

- Har du smakt coca cola før du kom hit? 

- Har dere jul i Norge?

Hadde også en samtale med en random her om dagen:

- Hvor er du fra?
Norge

- Hvor er det?
Europa

 - Hva er egentlig Europa?
........... 

Etter det spurte vedkommende om dette:

- Bor du alene?
Nei, jeg bor med en vertsfamilie

- Hva er det?
En familie jeg fikk utdelt av organisasjon min, som fungerer som min egen familie

- Betaler de deg for å være der?
Nei, hvorfor skulle de betale meg?

- Fungerer du ikke som en hushjelp?
.... da fuck...

Jeg vet egentlig ikke hva det er mer amerikanere, men av og til sir de litt mye rare ting som er så ute av sammenheng... Jeg må av og til stoppe opp, telle til ti, roe ned og prøve å forklare en gang til. Men det er verdt det, jeg elsker dette stedet.   


Hahah

Amerika er så spesielt fordi de lærer kun om seg selv. Okei, jeg er nok ikke den beste til å skrive ned land på et kart, men dette er noen amerikanere som har prøvd å skrive ned land på kartet... Hihi, jeg lo, litt..










Så mye på en dag

God kveld! 

Dagen i dag startet ALT for tidlig. Vi har ferie, men jeg var klar for å bli hentet allerede klokken ti. Min snille gode bestevenn Austin, gjorde det litt lettere ved å komme med taco til meg for frokost. Alle er så søte og snille her!! Selv om jeg ikke hadde så alt for god tid til å nyte tacoen, var det en god frokost. 

Meaghan kom å hentet meg for snille meg hadde nemlig låft to av mine nærmeste venner at jeg skulle komme å se de spille basketball. Judson vs  ------------- Jeg aner egentlig ikke hvem de spilte mot. Men åh, basketball er så artig å se på. Judson vant, så klart :)) 


Megyn, meg og Meaghan. 

Og så klart etter kampen måtte vi stikke innom whataburger. Det er det første jeg skal tvinge mamma og pappa skal spise når de kommer til Texas. 



Jeg kom hjem, og tenkte jeg skulle ta en 20 minutters kvil. Men neida, bare noen minutter etter at jeg sovnet ringte Jalen. Han og en goood del venner kom over. Jeg er sikker på at vi var rundt 20 stykker her. Alle mine venner, Kenzies venner oog Skylers venner. Det er så sykt artig, koselig og sosialt her i Amerika. Har faktisk de beste ettermiddagene/kveldene her. 



Også fikk jeg en pakke i posten igår. Må ærlig innrømme at litt melkesjokolade aldri skader =) Fikk også klær, varme klær. Takk Gud!! Det er så sinnsykt kaldt her.. Og se hvor søt mamma jeg har. Hun hadde til og med kjøpt en ny jakke til meg.. Den er så fin ♥

Det skjer mer i San Antonio på en dag enn det gjør på ett år i Alta

Snart desember

Været her i Texas er forskjellig hver eneste dag. En dag er det kjempe varmt, neste dag klarer du ikke engang gå ut av senga det er så kaldt. Jeg må ærlig innrømme at jeg hater disse kalde dagene da jeg ikke har noe varme klær... Venter enda på pakken fra mamma og pappa med ullgenserne mine.. 



Er faktisk helt sykt hvor fort november fløy avgårde. Snart er det min bursdag, desember, jul.. Tror det kommer til å bli en litt tung tid i møte. Får veldig hjemlengsel når jeg tenker på at jeg ikke skal tilbringe julaften med min familie.. 

Så siden sist har det ikke skjedd så mye mer enn det vanlige. Derfor gidder jeg ikke blogge. Hverdagene mine er hverdager for meg. Det skjer ikke noe nytt hver eneste dag. Jeg går på skolen, spiser middag, gjør lekser, fotball og går til sengs som ungdom gjør i Norge også. 



Her om dagen hadde skolen vår en lip dub. Det er.. Hvordan forklarer jeg dette. Det er som en musikkvideo hvor du har en sang, går igjennom skolen steg for steg ved de forskjellige tingene som er der. Er så sykt vanskelig å forklare, men skal legge den ut når den blir lagt ut på youtube. Det er så sykt rått. Skulle ønske norske skoler kunne ha litt mer school spirit. 





Fotball laget våres vant kampen på fredag, så vi er fortsatt med i playoffs. Kampen på fredag var så jækli kald. Har ikke ord på hvor mye jeg frøys. Men ah, god stemning, dansing og roping. Var sykt skøy.



Var på premieren av hunger games. Fantastisk. Var der med hele familien, i og med at alle eeeelsker hunger games. Aldri vært på en premiere før, så det var ganske artig. Selv om jeg var veldig trøtt på fredag på skolen var det verdt det. Synd det er så forferdelig lenge til den neste kommer ut. 



Så nå er jeg i feriemodus for uken. Det er nemlig thanksgiving på torsdag. Gleder meg masse. Kommer en del familie over og vi skal spise og kose oss. Blir kjempeartig! tror jeg.. Jeg bare vet at jeg ikke kan spise for mye for jeg har nemlig tryouts i fotball neste uke.. Hvem putter tryouts etter en ferie.. 

Ellers er humøret ganske bra. Ikke bare har jeg en super familie og masse gode venner, har nemlig vært veldig heldig å fått meg en helt herlig person i livet mitt, if you know what im talking about ♥ Er gaanske lykkelig :) 



God natt, for dere god morgen fra meg og Levie. Skal oppdatere dere igjennom uken, om jeg gidder.



13.11.2013

Merker at alle begynner å bli litt små pissed off på meg fordi jeg er så lat på denne blogginga. Og jeg vil jo gjerne ha venner når jeg kommer hjem igjen så da er det vel best at jeg tar meg tid til å blogge litt for dere. For jeg har jo ikke viktigere ting og gjøre, som å øve til en shakespare prøve. Poff, hvem bryr seg om sånt når man skal bli toppblogger. 



Det er mye rart som skjer her i Texas disse dager. Fotball laget på skolen våres er så gode at vi har klart oss vidre til playoffs. Det er kult det. Spesielt siden vi dansere har fått de søteste kjolene! Det går mot vinter da, så det er egentlig veldig kaldt og stå ute å danse i en kort kjole. Jeg er alltid så smart, forrige fotballkamp var jeg den eneste som tenkte på å bringe et pledd. Dere kan ikke tro hvor mange som prøvde å være min venn den kampen. Jeg delte ikke med noen :)


(dette er vel og merke før kampen...) 

Og dette er den søte kjolen vi har fått. Prøv å unngå å se på håret mitt. Hadde hatt fletter i det hele dagen så det var litt stort.  



Fotball går vel og ganske bra. Er egentlig litt slitsomt å ha trening hver dag i både dans og fotball. Siden INGEN tror på meg når jeg sier vi har trening hver dag, fordi INGEN tror jeg hadde giddet det. Vi har faktisk det.. Og jeg har holdt ut i tre måneder, det er jo trossalt bare sju igjen. Det går fort det.. 



Selv om man trener mye går kostholde til helvete. Dette er frokost


Namnam, det er godt da. 

På fredag var det matfestival på skolen. Du spiser mat hele dagen med venner. NAm. Taco, brus, sjokolade, ostepopp, namnamnam!!


Mine to nydelige cheerleadere. Princess Lex og princess Alexia!

På skolen samme dag... Meg og Jeremiah..



Jeg er så lykkelig ♥








Akkurat nå kan jeg aldri se for meg å dra hjem.. Selv om jeg savner mamma og pappa, familien og vennene mine, så har jeg det så fint. Føler jeg lever den amerikanse drømmen til det fulle. Alle nedturene i starten av året var hvert det når jeg nå har det så bra. Aldri ta meg bort herifra :(
 

Svar del 2

Var noen spørsmål jeg ikke fikk svart på forrige gang - 

Hvem henger du mest med - Emh, det kommer vel helt annpå. Henger vel mest med Lindsay, Lavaris, Aurora, Meaghan, oog Jalen.



Hvordan møtte du de - Lindsay møtte jeg på dans. Lavaris på bussen. Aurora og Meaghan på fotball og jalen fordi vi har 6 periode ilag.

Hvordan år går du - Regner med du mener junior, senior. Jeg er en senior og vil mest sannsynelig få være med på graduation =)))) Det er 12 klasse, altså det jeg ville gått hjemme i Norge.

Beste du har opplevd - Da året mitt snudde brutalt da jeg byttet hjem. Jeg har vært så komfertabel og glad de siste ukene. Og Familien jeg har er faaantastisk. Jeg må nok si det beste er at jeg har fått den vertsfamilien jeg har fått. Men sånn ellers er det vel alt det morsomme, som six flag, seaworld, campen i Boston osv..

Værste du har opplevd - Var noen harde første elleve uker her nede. Følelsen av å være helt alene på andre siden av jorda i en familie du ikke klaffer med var forferdelig. Aldri følt meg så liten og hjelpesløs før.

5 ting som er forskjellig fra ungdommer i Norge og USA - Her er alle mer åpen og tar veldig godt imot nye folk. Guttene er mye mer sjamorøse når det kommer til alt. Dramaet mellom jentene er verre en på film. Og gjøre idrett er noe alle gjør fordi det er så mange som sikler etter stipend og ALLE her kan ikke vente til å starte på collage. 

Henger du fortsatt med Jill - Nei.

Kan du lage en videoblogg - tja, tenkt lenge på å filme en dag her i USA og poste det. Må vel kanskje gjøre det.

 

Svaar

Beste med Texas - Ehm.. Varmen? 

Beste maten du har smakt - Det må vel være hamburgeren på whataburger!! 

Noe du savner fra Norge - FAMILIEN MIN!! Vennene mine, skolen, snakke norsk, maten.

Er det mye lekser på skolen - Neh, men så har da ikke jeg så veldig mange fag å få lekser i.

Er jentene lik der som i Norge - Nej. Aboslutt alle her elsker drama og lager det for skøy. Men samtidig er folk mer imøtekommende og snille. Jentene på min alder oppfører seg kanskje litt yngre enn va jeg gjør. 

Når drar du hjem igjen - I have no idea. Juni - juli tror jeg

Hva spiser dere til middag - Det kommer helt annpå. Noen ganger henter vi pizza eller hamburger. Andre dager kylling, grønnsaker, nudler. 

Kan du poste noen bilder av huset - Ja seff, her er noen dårlige;

Stua oppe - 

Kjøkken og stua nede - 



.. Okei hadde vel egentlig ikke flere bilda akkurat nuu.

Hvor mye penger har du brukt hittil - ALT FOR MYE. 

Innkjøp - Ehm, en arna dag...

Har du innetid - Nei. Har vel egentlig ikke det. Men det er jo ikke sånn at jeg er ute hele natta. Kommer hjem i normal tid.

Kommer foreldrene dine til deg i jula - Niks :(

Bilder av de du savner mest fra Norge -


Mine tre favorittgutta

Er du og Eilert fortsatt sammen - Nei det er vi ikke.

Skal du sende julegaver hjem - Yess sir.

Skal du møte Eilert i USA - Nei det tviler jeg på.

Hvorfor passet du ikke inn i den forrige familien - Det kan jeg ikke utale meg om, men noen ganger så er mennesker bare ikke en så god match

Har du regler og gjøremål - Nei ikke egentlig. Oppføre meg så fint atte =)

Fortell kort om den nye familien - Familien Henline består av Bobby, min vpappa. Connie, min vmamma og mine tre søsken Mckenzie, Skyler og Brittany. Familien oppføre seg akkurat som familien min hjemme og tok meg så godt imot. Vpappa har vært i krigen og er veldig skadet fra det, men nå er han en komiker som snakker om det. Han er utrolig. Jeg digger han. Jeg elsker såklart resten av familien min. Vi har tre fine hunder. Huset er så stort og det gir oss alle god plass. Vi har en helt spesiell humor, ingen er sjenerte og alle bare roper, synger, skriker. Ah, jeg elsker det. Jeg elsker meg her. 

Hva skjedde på halloween - Jeg skulle egentlig ut med masse venner, men jeg valgte heller å følge noen unger av familien rundt i nabolaget så de kunne gå knask eller knep sammen med Brittany og Skyler. Senere var jeg med Lavaris. Det var min halloween. Spiste godteri. Noe som er driiitkult er at alle husene er fyll av pynt og styr. Syns norge suger når det gjelder alle disse kule tingene. 

Kan du lage et innlegg hvor du forteller kort om vennene dine der - Ja, det kan jeg gjøre! 

Hvordan er en vanlig hverdag for deg - Opp 6, skolen 8. Dans, fotball. Hjemme klokken 5. Spise. Snakke med venner, henge med venner. Sove.


 
Hvordan er klimaet der du bor - Det er veldig varmt. Vi kan enda bruke shorts om vi vil. Må si jeg savner vinter.

Skal du få julegaver av foreldrene dine - JA det lurer nå jeg også på?? Mamma?? Pappa?? 

Anbefaler du og reise med EF? Skal reise med de neste år til USA - Lykke til => :P

Måtte du ta kontakt med folk i USA, eller startet de snakke med deg - De snakket til meg. Hadde det veldig lett sånnsett. Fotball og dans har gitt meg mange venner. De fleste vet hvem jeg er og alle kaller meg bare for Norway. 

Har du et eget rom og bad - Eget rom, dele bad med Kenzie.

Hvordan er skolen - Rar, for mange regler men av en eller annen grunn elsker jeg det. 

Fikk du kultursjokk - Nei ikke egentlig. Eneste som var tungt å venne seg til var timesforskjellen. Var så trøtt heletiden for over en måned. 

Skal du til Hawaii eller på noen andre discovery trips - No.

Hvordan var campen i Boston - Best. Savner alle de ufattelige ubeskrivelige fantastiske menneskene jeg møtte der. Og det er trist å tenke på at halvparten vil jeg aldri noengang møte igjen.




Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014
hits